Kalkmaling er et materiale som brukes til å hvitte eller male murverk eller puss. Det benyttes en lesket deigkalk, og til kalkhvitting benyttes lesket kalk fortynnet med vann til malingkonsistens. Påføringen skjer i mange tynne strøk.
Dersom bygningen er fredet kan ikke arbeidet settes i gang uten at Riksantikvaren har gitt sin godkjenning. Riksantikvaren vil da gi malermesteren anvisninger om hvilke materialer som skal benyttes både til reparasjon og til toppstrøk. I andre tilfeller vil malermesteren selv ha nødvendig kompetanse til å vurdere materialbruken.
Ved behandling av kalkede fasader og kalkpuss er det viktig å benytte kvaliteter som best mulig samvirker med den opprinnelig benyttede pusstypen. Farge kan tilsettes, men bare ved bruk av kalkekte pigmenter.
Løs kalkpuss må fjernes før reparasjonen tar til. Reparasjon av sår i pussen gjøres med samme type mørtel som underlaget for øvrig er bygd opp med.
Kalkmaling er fullstendig diffusjonsåpen og gjør det derfor mulig at fuktighet som trenger inn i mureverket raskt kan tørke ut igjen og ikke stenges inne.
Hvittingen er meget varig og brytes langsomt ned ved avkritting fra overflaten. Den vedlikeholdes ved at løstsittende kalkpuss børstes vekk før ny overflatebehandling.
Arbeid med kalkfasader er komplekst og faglig utfordrende. Enten det gjøres i samarbeid med Riksantikvaren eller ikke, er det særdeles viktig at arbeidet utføres slik at fasaden bygges opp slik den var og at det ikke slurves ved valg av materialer.
Malermestrene har den nødvendige kompetansen og et leverandørapparat som bistår ved kalking og kalkpuss.
